Tiden for skapelsen er nå

Jeg var på knærne og malte gulvet. Tankene snurret. Hjertet danset. Plutselig hørte jeg pianomusikk. Den vakre musikken snek opp trappene der jeg malte som om jeg trengte å være overbevist om at jeg tok den rette avgjørelsen. Jeg hvilte tankene mine om de fjerne tonene fra vingen og strøk de gamle gulvplatene med en farge i eggeskalletone i mitt lavendelblå soverom. Et rom i et hus som ville forandre livet mitt for alltid. Jeg hadde flyttet inn i lavendel Blue Villa Villerkulla.

 

Mange av dere kom på besøk. Og jeg kunne se transformasjonen i deg da du gikk inn i døren. Da du stoppet, så du opp på lavendelblå tak og lot øynene leke over de store åpne lavendelblå overflatene som ble omgjort til et sted i drømmelandet. Miljøet, så avvæpnende, så kjærlig, så varmt, så helt sprøtt. Og ville det vise seg ... så attraktivt ...

Å, hva snakket om. Hvem var hun som flyttet inn i et 700 kvadratmeter stort lavendelblått hus? Eller hus og hus…. Min kjære venn Rolf Joloms fantasifulle skapelse av en gammel gård midt i Gärsnäs til en kunsthall som har vist kunst og huset danse- og musikkforestillinger. Som omfavnet både bryllup og begravelser og hundrevis av vernissages. 

En normal person vil absolutt avbryte gulvmaleriet og gå ned og ut i de enorme hallene og finne ut hvem som spilte så vakkert. Men jeg ville ikke bryte fortryllelsen. Huset snakket. Hun forsikret meg om at her, her vil du ha fred. Her får fantasien din og din makt til å endre plass. Her slår du av sirkushjernen på kveldene etter hardt arbeid. Og noen hadde tydeligvis kommet inn i huset gjennom de åpne dørene fra hagen og funnet vingen. Og satte seg for å spille. I min verden er det den vakreste gaven. Å oppleve hjertet av hjertet. Jeg har sannsynligvis aldri blitt så het mottatt noe sted som her i Lavender Blue Villa Villerkulla.

Når jeg nå midt på natten - nesten 7 år senere - se på bildene som dukket opp i min flyt, føles det nesten uvirkelig for lenge siden. Jeg tenker på hvor jeg fikk kraften fra. Hvordan ideene ble født av mine hender under reisen. Hvordan jeg alene fylte 700 kvadratmeter med miljøer, tanker, drømmer og en kafé på knappe tre uker. Jeg fortsatte også en stor kjærlighetssorg - en fin, morsom, rampete, rotete kjærlighetshistorie som er avsluttet på grunn av kompliserte omstendigheter. Kanskje var det kraften til den inderlige kjærligheten at jeg tross alt hadde lykken å oppleve som snakket gjennom hendene mine? Jeg var uendelig takknemlig for at jeg hadde makten til å gjøre tårer til kjærlige miljøer i paradiset mitt i Österlen. 

Resten er historie som du sier. Selskapet mitt feirer 20 år nå i krokene. 2003 ble født Reunion. Så satte jeg meg på toalettet på et utendørs bad i et deilig gjemsel i Thailand. Bananen forlater meg skyggelagt for solen, og jeg mistet meg helt i det vakre miljøet. Kranen på vasken tok form av en maur. Da jeg var ferdig - var det sannsynligvis mitt lengste toa -besøk noensinne - jeg snurret ut med et dunkende hjerte. Selskapet mitt ble født. Og det vil bli kalt Reunion. 

Tiden for skapelsen er her. Det er på tide å trylle frem 2023 -samlingene ut av hendene dine. Mitt sinn er følsomt og vidt åpent for inntrykk. Dagene kollapser med netter. Timer, minutter, sekunder er uviktige. Inntrykkene fra universet og dagens høydepunkt, et smil på ICA, er blandet med et ønske om frihet, uavhengige farger som er uskarpe som på et akvarellmaleri og en varm kjærlighet å holde i hånden din.

Jeg vet ikke hva det får av dette ennå. Men det blir det. Og det blir drømmende og bare fantastisk. 

 

Med kjærlighet m.